Temperaturforsøk

Forsøk 2

Temperaturforsøk
Hensikt: Finne ut hvilken kopp som holder best på varmen
Hypotese: Jeg tror pappkoppen holder best på varmen.
Fremgangsmåte: Vi tok vann med lik temeratur oppi koppene, og målte tempraturen hvert minutt i 10 minutt.
Resultat:
Pappkopp plastkopp
41 40.2
40.2 40
40
39.5
39
39
39.5

Forsøk

Forsøk 1

Hvilken kopp holder best på varmen?
Gruppe 1 lager til en flaske med standard løsning (lunket vann, gjær og sukker) og en flaske med kaldt vann og gjær.
Gruppe 2 lager til en flaske med standard løsning og en flaske med kokvarmt vann og gjær
Gruppe 3 lager til en flaske med standard løsning og en flaske med lunka vann med masse sukker og gjær
Gruppe 4 lager til en flaske med standard løsning og en flaske med lunka vann med masse salt og gjær







Vi såg at gjærsoppen utviklet gass ved å spise sukker i lunket vann.

Gjær er en levende sopp. Som alt annet trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. I en deig får gjærsoppen mat fra stivelsen i melet, vann får den fra deigvesken, og oksygen får den ved at deigen blir knadd. Gjær puster ut karbondioskyd. Gassen gjør at deigen hever en del. I tillegg til mat, vann og oksygen trenger gjærsoppen en tempratur på 28 til 38 grader. Gjær trives best ved en tempratur på 37 grader(kroppstempratur), og dør hvis det blir over 50 grader

KONSIKVENSER GLOBAL OPPVARMING VIL FÅ FOR DYRELIVET OG URBEFOLKNINGEN I ARKTIS

Skriv en artikkel om hvilke konsikvenser global oppvarming vil få for dyrelivet og urbefolkningen i Arktis.

Arktis er hjemmet for mange urfolk, som har en kultur og en levemåte tilpasset det arktiske miljøet. De vil nå komme over økonomiske og kulturelle følger av klimaendringene. Siden de har levd i dette miljøet igjennom flere generasjonen, vil det bli vanskelig med klimaendringene for de, fordi levemåten deres vil bli annerledes.

http://lister.vg.no/lists/img/2009-10/21130/list_640px.jpg

• Det vil bli utsabilt vær og mindre forutsigbarhet.
• Endret snøkvalitet
• Mer regn om vinteren
• Endret værmønster i forholdt til årstidene
• Synkende vannnivå i innsjøer
• Nye arter observert
• Havisen krymper, istykkelsen endrer seg, til for smelting og tilfrysning forandrer seg
• Store bølger medfører erosjon i kystområdene
• Solen føles sterkere og mer stikkende. Solbrenthet og hudutslett som man tidligere ikke har opplevd, bli mer vanlig.
• Klimaendringer skjer for raskt til at man rekker å tilpasse seg.
• Klimaendringene påvirker folk i mange samfunn i svært stor grad, i noen tilfeller truer endringene kulturens overlevelse

ELEVFORSØK: TØFFELDYR

Hensikt:

• Lære å bruke et mikroskop
• Bli kjendt med tøffeldyr

Utstyr:

• Vannprøve fra Ginavannet
• Pipette
• Objektglass med dekkglass
• Mikroskop

Framgangsmåte:

• Jeg tok en vannprøve med en pipette og dryppet den på et objektglass. Deretter tok jeg et dekkglass forsiktig over.
• Deretter undersøkte jeg vannprøvenvha et mikroskop Jeg observerte tøffeldyr i vannprøven

Resultat:

• Vi såg mange hvite/gjennomsiktige dyr. Detvar ca 6-7 stykk av de, de var mest utpå sidene på glasset.

Konklusjon:

• Att tøffeldyr er nedbryter, jeg har også lært å bruke mikroskop.

Teori:

• Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?-Næringskjeden er det alltid produsenter, forbrukerer og nedbryterer, men i et næringsnett er det flere næringskjeder.
• Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter?-planter som trær, gress, blomster er produsenter. Forbrukerer er de som spiser dette. Nedbryterer er f.eks sopp, smådyr som lever på døde planter og dyr.
• Hvilke oppgaver har disse i naturen?- Produsentene har oppgave i å produsere det vi må ha, som oksygen, og sukker. Forburkerene har i oppgave å forbruke, å spise det produsentene lager. Og nedbryrene har i oppgave å fjerne/renske alle døde organismene. De bryter det ned til næringsstoffer.

SPØRSMÅL

1.Hva er suksesjon ?

Suksesjon er når det kommer nye planter helt til det ender opp med som en skog.

2.Gi eksempel med bilder på ulike typer suksesjon. 3.Hva skjer etter at en skog er hogget ned ?

Skogen vokser sakte men sikkert opp igjen.

GINAVANNET

Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer ved Ginavannet.

Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet. Jeg tor de abiotiske faktorene er viktige for de biotske faktorene.

Utstyr: Håv, tempraturmåler, pH-papir, oversikt over dyr og planter, vadere

Framgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper på 4 og gikk i samlet flokk ned til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorene.

Resultat:

-Biotiske faktorer ;

DYR

• Vannløper
• Ryggsvømmer
• Vannkalv
• Stokk and
• Døynfluelarve

PLANTER

• Bjørk
• Blåknapp
• Blåtopp
• Knappsir
• Engsoleie
• Svartov
• Rogn
• Myrhatt

-Abiotiske faktorer;

• Stein
• Vanntemp-16 grader
• Luft temp-20 grader
• Vind styrke-0ms
• Lysstyrke-skyfri himmel
  

pH i vannet: 6-7

Konklusjon: Jeg har lært forskjell på abiotiske og biotiske faktorer og i tillegg sett på disse faktorene ved økosystemet Ginavannet.

Teorispørsmål:

1. Hva er et økosystem?
2. Hva er biotiske faktorer? Gi eksempler.
3. Hva er abiotiske faktorer? Gi eksempler.

Svar

1. Et økosystem er
2. Biotiske faktorer er levende dyr og plater, som vannløper, ryggsvømmer, osv.
3. Aboitiske faktorer er ting som ikke lever. Slik som stein, vind, vann, lysstyrke.

HVA VIL SKJE I FREMTIDEN ?

OPPGAVE 6.15

* DET VIL BLI FOR LITE MAT, FOR ALLE PÅ JORDEN TILSLUTT.
* MYE MER NY TEKNOLOGI,
* JEG TROR DET VIL BLI FOR MANGE PÅ JORDEN TILSLUTT., MEN LIKEVELL KOMMER MANGE TIL Å DØ.

LEMEN

Oppgave 6.13

Lemen er en art som har sykliske svingninger. kan du forklare hva årsakene kan være til at lemenbestanden reduseres kraftig med jevne mellomrom?

- Stess

- Og plantene som lemen lever av, som inneholder spesielle stoffer(antibeitestoffer). Og desse stoffene påvirker lemenets indre organer, slik att leve alderen og reproduksjonsevnen går ned.
- Men forskere fortsatt ikke løst gåten om svingningene til lemenbestandene.

Meg selv

STINE SNILSTVEIT KOLAAS

Flyttet til Haugesund for å gå første året på videregående. Havnet på service & samferdsel, der jeg trives utrolig godt med resten av klassen. Til neste år har jeg søkt på Reiseliv, og håper inderlig at jeg kommer inn der. Har utrolig lyst til å bli flyvertinne, eller noe annet som du kan utdanne deg i innen Reiseliv. Jeg må også si at vi har fått mange utrolig kjekke lærere, som gjør alt de kan for at vi skal klare å få litt bedre karakterer.