Peanøtt

Hensikt: Finne ut hvor mye energi det er i en peanøtt

Utstyr:

Gassbrenner
Metalklype
Lighter
Kolbestativ
Kolbe
Termometer
Vann
Peanøtt
Målebeger

Framgangsmåte:

• Vei en peanøtt, og noter vekten:86g
• Mål opp 25 ml vann i en kolpe
• Mål tempraturen på vannet. Les av: 21C
• Tenn på peanøtten med butanbrenner
• La den brennede peanøtten varme opp vannet
• Når peanøtten er utbrendt leser du av tempraturen på vannet: 35C

Resultat:

Regn ut energi mengden i peanøtten:

1) 1470

2) 1.47

3) 0.0170

Konklusjon:

Sammenlign resultat ditt med det som står oppgitt på pakken

på pakken: 26 kJ/g

FETT

Oppgaver

1. Forklar hvordan fett er bygd opp?

Vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organiske syrer, og kalles triglyserid. Vi får forkjellige typer fett etter hvilke organiske syrer som er bundet til glyserol.

2. Forklar forskjellen på umetta og metta fett.

Det er usunt å få i deg alt for mye metta fett. Forskjellen ligger i det at fettet er bygd opp av mettende eller umettende fettsyrer. Umettende fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens umetta fett bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Metta fett kan du finne i de fleste mattyper, som f. eks kjøtt, smør, ost og alle andre melkeprodukter. Imens fisk og planter inneholder mye umetta fett.

3. I hvilke matvarer finner du di ulike fett typene?

Du finner umetta fett i fisk og planter. Og du finner metta fett i kjøtt, smør, ost og alle andre mulige melkeprodukter.

4. Hvilke sykdommer kan du få av for mye fett?

Mennesker som spiser mye metta fett har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser mer umetta fett.

5. Ta bilde av de ulike fett typene som er plassert fremme.

6. Hva skjer når du blander fett og vann? Ta bilde.

Her har Tanja tatt bilde etter att hun har blandet smør og vann sammen.

7. Bygg et fettmolekyl med molekylmodell, ta bilde.

OPP

Hvilke grunnstoff er det i sukker

Utstyr:

• Gassbrenner
• Klypetang
• Reagensrør

Fremgangsmåte:

Vi festestet reagensrøret til en pinneklype og helte litt sukker oppi det. Deretter holdt vi reagensrøret over gassbrenneren og holdt det der til sukkeret ble helt brunt og rennede.

Resultat:

Sukkeret ble svart fort, og det som gjenso etter at de hdde brendt det var karbon.

Temperaturforsøk

Forsøk 2

Temperaturforsøk
Hensikt: Finne ut hvilken kopp som holder best på varmen
Hypotese: Jeg tror pappkoppen holder best på varmen.
Fremgangsmåte: Vi tok vann med lik temeratur oppi koppene, og målte tempraturen hvert minutt i 10 minutt.
Resultat:
Pappkopp plastkopp
41 40.2
40.2 40
40
39.5
39
39
39.5

Forsøk

Forsøk 1

Hvilken kopp holder best på varmen?
Gruppe 1 lager til en flaske med standard løsning (lunket vann, gjær og sukker) og en flaske med kaldt vann og gjær.
Gruppe 2 lager til en flaske med standard løsning og en flaske med kokvarmt vann og gjær
Gruppe 3 lager til en flaske med standard løsning og en flaske med lunka vann med masse sukker og gjær
Gruppe 4 lager til en flaske med standard løsning og en flaske med lunka vann med masse salt og gjær







Vi såg at gjærsoppen utviklet gass ved å spise sukker i lunket vann.

Gjær er en levende sopp. Som alt annet trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. I en deig får gjærsoppen mat fra stivelsen i melet, vann får den fra deigvesken, og oksygen får den ved at deigen blir knadd. Gjær puster ut karbondioskyd. Gassen gjør at deigen hever en del. I tillegg til mat, vann og oksygen trenger gjærsoppen en tempratur på 28 til 38 grader. Gjær trives best ved en tempratur på 37 grader(kroppstempratur), og dør hvis det blir over 50 grader

KONSIKVENSER GLOBAL OPPVARMING VIL FÅ FOR DYRELIVET OG URBEFOLKNINGEN I ARKTIS

Skriv en artikkel om hvilke konsikvenser global oppvarming vil få for dyrelivet og urbefolkningen i Arktis.

Arktis er hjemmet for mange urfolk, som har en kultur og en levemåte tilpasset det arktiske miljøet. De vil nå komme over økonomiske og kulturelle følger av klimaendringene. Siden de har levd i dette miljøet igjennom flere generasjonen, vil det bli vanskelig med klimaendringene for de, fordi levemåten deres vil bli annerledes.

http://lister.vg.no/lists/img/2009-10/21130/list_640px.jpg

• Det vil bli utsabilt vær og mindre forutsigbarhet.
• Endret snøkvalitet
• Mer regn om vinteren
• Endret værmønster i forholdt til årstidene
• Synkende vannnivå i innsjøer
• Nye arter observert
• Havisen krymper, istykkelsen endrer seg, til for smelting og tilfrysning forandrer seg
• Store bølger medfører erosjon i kystområdene
• Solen føles sterkere og mer stikkende. Solbrenthet og hudutslett som man tidligere ikke har opplevd, bli mer vanlig.
• Klimaendringer skjer for raskt til at man rekker å tilpasse seg.
• Klimaendringene påvirker folk i mange samfunn i svært stor grad, i noen tilfeller truer endringene kulturens overlevelse